Per-Kristian Foss (Indlæg)

Situasjonen i Hviterussland er mildt sagt alvorlig. Myndighetene – eller rettere sagt Lukasjenko selv – forfølger og trakasserer opposisjonelle på en mer systematisk måte enn tidligere. Løslatelse av enkelte politiske fanger er et lyspunkt, men vi må fortsatt kreve løslatelse av alle politiske fanger og en garanti for at de etterpå får tilbake alle sine borgerlige rettigheter. Vi må fortsatt oppfordre hviterussiske myndigheter til å godta at i europeiske land er opposisjonspartier og opposisjonspolitikere en naturlig del av det politiske liv. Det må komme i gang rundebordsamtaler mellom opposisjonen og styret i Minsk, og samtidig må OSSEs betingelser for rettferdig valg bli oppfylt.

Fra Nordisk råd takker vi for redegjørelsen for ministerrådets aktiviteter i Hviterussland, som jeg har inntrykk av har en bred politisk støtte i denne forsamling. Det er ekstra hyggelig at også EU-initierte prosjekter administreres av Nordisk Ministerråd på en tilfredsstillende måte i Hviterussland. Ikke minst støtten til Humanities University i Vilnius, som altså er et eksil-universitet, er en viktig del av den langsiktige demokratibyggingsforberedelsen – for å kalle den det – i Hviterussland.

Jeg skal ikke bruke tiden på å gjennomgå prosjektene enkeltvis, men bare si at i Nordisk råd har vi gjennom flere år arrangert kontaktmøter og rundebordsamtaler med deltakere fra Hviterussland. I perioden med tilbakegang for demokrati i Hviterussland, som nå har vart et par år – fra presidentvalget i 2010, for å være helt eksakt – er det helt nødvendig med fortsatt støtte til og kontakt med opposisjonspartier og andre grupper som jobber for menneskerettigheter i Hviterussland.

Nordisk råd ønsker å fortsette dialogen fra 2007 med politikere i parlamentet og med politikere fra partier utenfor parlamentet, men dette ønsket må også finne gjenklang hos de hviterussiske myndigheter.

Nordisk råd arrangerer i november, altså neste uke, sammen med Baltisk Forsamling, et seminar i Vilnius, hvor vi vil drøfte hvordan det igjen er mulig å ha en dialog i Hviterussland og mellom dette landet og Europa. Det blir et seminar med god deltakelse på høyt nivå fra de nordiske land. Fra Hviterussland deltar selvfølgelig ingen som er svartelistet, men opposisjonsgrupper av ulikt slag.

Vi har ikke noe ønske om å isolere dette østeuropeiske landet i Østersjøregionen, men styrets svært ueuropeiske fremferd – for å si det diplomatisk – i den sammenheng gjør det for øyeblikket umulig å ha forbindelse med det offisielle Minsk.

Jeg har til slutt en oppfordring til hviterussiske myndigheter – i den grad de har åpne ører: Om VM i ishockey i 2014 skal holdes i Minsk, som jeg tror mange i Finland, i Sverige og kanskje i Norge er opptatt av, må de iallfall legge forholdene til rette for normal politisk virksomhet; slik som i andre europeiske land. Og det tror jeg er et stykke frem til.