Erna Solberg (Svar på replik)

Det er slik at Norge har gjort veldig mye arbeid på fredsmegling de senere årene. Det er ulike grunner til det, men vi har bygd opp mye kompetanse – med ulik grad av vellykkethet. Det viktigste vi har lært av det, er at partene må ønske seg forandring, og at det er viktig å se at det aldri kommer utenfra. Jeg tror at en annen viktig lærdom er at enhver som skal megle, må være ydmyk og komme med andre mennesker i møte uten fastlåste oppskrifter; at vår løsning og vår samfunnsmodell er best. Jeg sier det litt ærlig i en sånn forsamling, for kommer vi med tro på at vi i Norden har funnet opp verden – sånn bør dere også bli – så blir det en dårlig megling. Det blir et dårlig grunnlag.

Men det er noen viktige ting som jeg ser, f.eks. i den avtalen som nå ble undertegnet, men som må reforhandles i Colombia; det er det man har fått til når det gjelder inkludering av kvinner – som jeg tror har mye å gjøre med at de som har vært parter og har tilrettelagt som meglere fra Norge, har vært veldig opptatt av å følge opp den typen kriterier. Hvis vi husker å ha det med, tror jeg absolutt vi kan jobbe sammen om det. Men jeg er litt redd for at vi er fastlåst og kommer og forteller at vi har den beste modellen. Vi er vokst ut av en kultur og historie. Vårt samfunnssyn, våre politiske systemer og tilliten mellom ulike grupper vokser ut av våre samfunn og vår lange historie. Det tar lang tid i konfliktområder og andre steder. Det er ikke så lett å flytte vår modell og sette inn den, men vi kan ta biter fra det vi gjør her inn i et slikt arbeid. Så må det vokse ut fra den kulturen og bakgrunnen disse landene har. Det tror jeg er det absolutt viktigste hvis man skal sørge for å skape noe. Men Norden kan finne noe felles, ikke minst i forhold til kvinners deltakelse og rolle i postkonflikt, og skape fred og bygge lokalsamfunn. Vi har et stort moment for det, det er ikke jeg i tvil om. Dette tror jeg er blant de tingene. Det er også en av grunnene til at Norge i flere år finansierte en særskilt stilling, likestillingsrådgiver – oppfølging av FN-resolusjonene i NATOs hovedkvarter – for ikke å miste kvinneperspektivet. Heldigvis har vi nå fått et NATO som skjønner at de bør finansiere sånt selv, så nå klarer de å gjøre det selv, men dette må være et perspektiv som alltid er med.