GENERALSEKRETÆRENS BLOGG: Hva får man for det et brød koster?

Av og til får jeg spørsmål om hva vi egentlig får ut av det nordiske samarbeidet. Det koster tross alt hver enkelt innbygger i Norden 40 danske kroner i året – som tilsvarer omtrent det et brød koster. Får vi valuta for pengene? Mitt svar er at det nordiske samarbeidet skaper viktig merverdi for mennesker og bedrifter og for samfunnet som helhet, og at det er verdt betydelig mer enn 40 danske kroner.

Det nordiske samarbeidet bidrar til bedre helse og redder liv. Nøkkelhullet forenkler forbrukernes muligheter for å velge sunnere mat med mindre sukker og salt, mer fullkorn og fiber, og sunnere eller mindre fett. Når du velger produkter fra Nøkkelhullet i butikken, øker du dine sjanser for et sunt liv. Innenfor rammen av Scandiatransplant, som for øvrig har femtiårsjubileum i år, utveksles organer mellom de nordiske landene og nå også Estland. Utvekslingen har siden opprettelsen tidvis fått støtte av Nordisk ministerråd, som dessuten bidrar til markeringen av jubileet.

Nordboerne beveger seg faktisk mer på tvers av landegrensene enn det som er tilfellet innenfor EU. Siden 1950-årene, da de nordiske regjeringene tok beslutningen om et felles arbeidsmarked og passfrihet, er det faktisk millioner som har flyttet for å studere eller arbeide i et annet nordisk land. Denne bevegeligheten har ikke oppstått av seg selv. Den er til dels et resultat av spesielle nordiske avtaler, som for eksempel avtalen om tilgang til høyere utdanning, som gir utvidede muligheter for å studere og ta eksamen ved utdanningsinstitusjoner i de nordiske landene. Men også utenom avtalene bidrar det nordiske samarbeidet til økt mobilitet. Vi samarbeider tett om såkalt elektronisk ID, som i nær fremtid vil gjøre det enklere for mennesker og bedrifter å bevege seg digitalt over grensene med nasjonal ID. Det nordiske samarbeidet støtter også bevegelighet med forskjellige utvekslingsprogrammer, der også Baltikum er inkludert i en del tilfeller. De ulike mobilitetsprogrammene benyttes av mange tusen mennesker hvert år.

Når det gjelder miljø, bidrar samarbeidet på flere sentrale områder til å skape miljømessig bærekraftige samfunn. De nordiske landene samarbeider for eksempel tett om overholdelse av Parisavtalen, biodiversitetskonvensjonen, luftkonvensjonen, EUs kjemikaliedirektiv og andre sentrale direktiver på miljø- og klimaområdet. Jeg er overbevist om at dersom vi ikke hadde samarbeidet i Norden, ville verden ha kommet litt kortere på veien mot å løse miljøutfordringene. Men det nordiske miljøsamarbeidet eksisterer ikke bare i internasjonale konvensjoner; det gjør seg også gjeldende når du er på butikken og handler. Det offisielle nordiske miljømerket Svanen ble til i 1989, da Nordisk ministerråd ville hjelpe forbrukerne med å gjøre gode miljøvalg. Det begynte med papir og batterier, men i dag finner du Svanen på mer enn ti tusen varer og tjenester. Nevnes bør også det nordiske kraftmarkedssamarbeidet, som gir stabil, sikker og konkurransedyktig kraftforsyning og gjør det lettere for landene å gå over til grønnere energi. Det finnes altså nordiske aspekter når du slår på lyset eller starter kaffetrakteren. Men det ypperste eksempelet på hvordan det nordiske samarbeidet bidrar til langsiktig bærekraft, er nok likevel Nordgen (Nordisk Genressurssenter), som kanskje er mest kjent for å ha ansvar for den daglige virksomheten i Svalbard globale frøhvelv, frøgenbanken som kan sies å være hele menneskehetens «sikkerhetskopi» hvis det verste skulle inntreffe.

Det nordiske samarbeidet gir også penger i landenes statskasser. De nordiske finansministrene inngikk for ti år siden informasjonsutvekslingsavtaler med rundt 40 land som det tidligere ofte ble overført kapital til for å unngå skatt i hjemlandet. Det svenske Skatteverket beregner at dette bare for Sverige har medført skatteinntekter på 1,7 milliarder SEK. Norge har rapportert om lignende tall.

Samarbeidet skaper også viktig nytteverdi for næringslivet. La meg gi et eksempel. For å styrke nystartede nordiske bedrifters muligheter for å eksportere og tiltrekke seg talent og kapital, er det etablert felles nordiske eksportrepresentasjoner rundt omkring i verden kalt Nordic Innovation Houses. Det første ble grunnlagt i Silicon Valley i 2015. Det har blitt en så stor fremgang at det i dag finansieres uten nordiske bidrag. Siden 2015 er nordiske innovasjonshus også etablert i New York og i Singapore. Det seneste tilskuddet finnes i Hongkong og ble åpnet i november 2018.

Samarbeidet skaper også oppmerksomhet om Norden på andre måter som de nordiske landene kan ha nytte av. Det nordiske varemerket er sterkt og brukes stadig oftere av landene til felles profilering og markedsføring. Nordic Matters er for eksempel sannsynligvis den største internasjonale satsingen på nordisk kultur og nordiske ideer noensinne, og ble gjennomført ved Southbank Centre i London gjennom hele 2017. Mange av de mer enn tre millioner besøkende fikk dermed oppleve Nordens kultur, verdier og samfunnsmodell.

Vi bidrar også til å skape gode samfunn for alle som bor her. Gjennom for eksempel NORDBUK arbeider vi for inkludering av utsatte barn og ungdommer i Norden.

Dette er bare noen eksempler på hvordan vi gjennom samarbeid skaper merverdi og leverer viktige resultater. Det handler ikke bare om at det gjør oss økonomisk rikere – selv om det også er tilfellet – men i like stor grad om at både enkeltindivider og samfunn blir rikere. Verdien kan ikke telles i kroner, eller i euro for den saks skyld, men den er i alle fall større enn det et brød koster. Vi ville alle være fattigere på mange måter dersom det nordiske samarbeidet ikke eksisterte.