Elisabeth Vik Aspaker (Svar på spørgsmål)

Takk for spørsmålet. Barnekonvensjonen, barns rettigheter og hensyn til barn er absolutt noe som tillegges stor vekt i Norge. Når det er sagt, så kjenner ikke jeg til det EU-regelverket som det her refereres til, så jeg må få lov til å komme tilbake med et skriftlig svar på det spørsmålet.

Skriftligt svar fra Norges samarbejdsminister, Elisabeth Aspaker:

Svar på spørsmål fra Håkan Svenneling (Vänsterpartiet (V) - Den Venstresocialistiske Grønne Gruppe) under Nordisk Råds sesjon 2014.

 Spørsmål: «Jag vill rikta min fråga till den norska samarbetsministern. I Helsingforsavtalets andra artikel står det att vid utformning av lagar och andra rättsregler i de nordiska länderna ska medborgarna i de övriga länderna behandlas lika som landets egna medborgare. Trots att både Norge och Sverige har ratificerat barnkonventionen verkar den inte gälla barn när det kommer till vissa fall. I flera uppmärksammade fall i mitt hemlän har barn och föräldrar hamnat på olika sidor om gränsen. Norska myndigheter har konsekvent vägrat att lämna tillbaka barn till deras vårdnadshavare över gränsen.

Sverige saknar rättsliga möjligheter gentemot Norge då Norge inte är medlem i EU och därför inte en del av Bryssel II-förordningen. Men om Norge ratificerar 1996 års Haagkonvention får barn ett internationellt skydd.

 Vad tänker den norska samarbetsministern göra för att Norge ska ratificera 1996 års Haagkonvention eller tillskapa ett bilateralt avtal med Sverige om barn?»

Svar:

Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon 8. januar 1999. Konvensjonen ble inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven med virkning fra 1. august 2003. Det følger av barnekonvensjonen at staten der barnet oppholder seg skal beskytte barnet i samsvar med egen lovgivning. Den norske barnevernloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge. Dette gjelder uavhengig av barnets statsborgerskap, oppholdsstatus eller bakgrunn. Barnevernet skal gi alle barn i Norge hjelp og beskyttelse. Hensynet til barnets beste er et lovfestet, grunnleggende prinsipp i barnevernets arbeid.

Barnevernet er primært en hjelpetjeneste som bistår barn og foreldre med frivillige hjelp i hjemmet. Det er strenge vilkår for å frata foreldre omsorgen for barnet. Det er kun i alvorlige saker, der barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, at det kan bli aktuelt å frata foreldrene omsorgen for barnet og plassere barnet utenfor hjemmet. Det skal alltid legges avgjørende vekt på å finne barneverntiltak som er til det enkelte barns beste. Det er barneverntjenestene i kommunene som har ansvaret for å undersøke barnets omsorgssituasjon og treffe vedtak om hjelpetiltak. Barneverntjenesten forbereder også saker om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Fylkesnemnda er et uavhengig og upartisk avgjørelsesorgan. Foreldre, og barn over 15 år, har rett til gratis bistand fra en advokat i saker for fylkesnemnda, og de kan anke avgjørelsen til domstolen. Dette er viktige rettsikkerhetsgarantier for barn og foreldre. Barnevernloven har i dag ikke særskilte regler for å plassere barn i utlandet etter en omsorgsovertakelse og det er heller ikke regler i barnevernloven om overføring av jurisdiksjon til andre land

Norge arbeider med å tiltre Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelsestiltak for barn. Norge sendte i september 2013 ut et høringsnotat om ratifikasjon av Haagkonvensjonen 1996. Høringsfristen gikk ut i januar 2014. Vi tar sikte på å fremme en proposisjon om ratifikasjon og lovendringer for Stortinget i løpet av 2015. Norge har sett hen til Sveriges lovendringer for å ratifisere Haagkonvensjonen 1996. Det har også blitt avlagt en studiereise til Sverige. De svenske lovregler og erfaringer har vært svært nyttig for vårt arbeid for å ratifisere Haagkonvensjonen 1996. Vi har tro på at Haagkonvensjonen vil gi et solid rammeverk for å løse flere barnevernsaker til barns beste. Ved norsk tiltredelse vil barnevernloven og konvensjonen danne grunnlaget for samarbeid og løsning i barnevernsaker der barn har tilknytning til flere land.