Rigmor Aasrud (Hovedindlæg)

Det politiske rammeverket for Nordisk ministerråds aktiviteter i Hviterussland defineres av retningslinjer som gjelder for 2011 og 2012. Retningslinjene for samarbeid med henholdsvis Nordvest-Russland og Estland, Latvia og Litauen er gjeldende fram til og med 2013. En egen arbeidsgruppe foretar nå en evaluering og gjennomgang av de foreliggende retningslinjene for de nevnte landene og områdene. Planen er at et nytt ministerrådsforslag om retningslinjene for Nordisk ministerråds nærområdepolitikk vil bli lagt fram på sesjonen i Oslo i 2013. Samarbeidsministrene har på bakgrunn av dette forlenget tidsrammen for gjeldende retningslinjer for Hviterussland-samarbeidet.

Det politiske klimaet i Hviterussland har ikke endret seg i positiv retning siden forrige redegjørelse om Hviterussland til sesjonen i 2011. Noen av oss hørte sterke vitnesbyrd om det i forbindelse med åpningen av utstillingen her i går kveld. Valget i Hviterussland i september i år resulterte i fornyet støtte til Aleksandr Lukasjenko fra samtlige parlamentsmedlemmer. Valget ble gjennomført til tross for store protester fra opposisjonen, som fortsatt har flere av sine politikere fengslet etter valget i 2010. Valgprosessen ble sterkt kritisert av blant annet Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, som hadde 330 valgobservatører til stede.

President Lukasjenkos presidentstyre har kommet i stadig mer konflikt med allment aksepterte demokratiske spilleregler. Myndighetene viser ingen tegn til å imøtekomme omverdenens krav om et mer åpent og demokratisk samfunn. De har heller ikke respondert som ønsket på sanksjoner fra de europeiske landene. I løpet av sommeren 2012 utviklet det seg en diplomatisk konflikt mellom Hviterussland og Sverige etter at den svenske ambassadøren i Minsk ble utvist. Med dette forsvant den eneste nordiske representasjonen til landet. Nordisk råds anbefaling til Nordisk ministerråd om opprettelsen av fast representasjon og tilstedeværelse i Minsk er problematisk, og det er derfor naturlig at Nordisk ministerråds pågående aktiviteter i Hviterussland gjennomføres med begrenset tilstedeværelse i landet.

Nordisk ministerråd fortsetter imidlertid sin innsats overfor Hviterussland, og samarbeider fremdeles med landet på områder som miljø og menneskehandel. Nordisk ministerråds interesse og virksomhet i Hviterussland må ses på som en naturlig utvidelse av et etablert og langvarig samarbeid med de baltiske landene.

Tiden løper fra oss, og jeg bruker ikke tid på å gjennomgå de konkrete prosjektene vi har jobbet med. De er behørig beskrevet i den rapporten vi har lagt fram for Nordisk råd. La meg likevel understreke at de beskrevne ministerrådsprosjektene alle utgjør eksempler på konkrete og nødvendige tiltak, der Nordisk ministerråd støtter opp om Hviterusslands sivile samfunn og søker å bidra til den demokratiske utviklingen i landet. Dette skjer i et strategisk samarbeid med EU og andre land og aktører. Jeg vil gjøre særskilt oppmerksom på at mandatet for EHU Trust Fund utløper ved utgangen av 2013, og at Nordisk ministerråd i denne sammenhengen må ta stilling til om mandatet skal forlenges.

Nordisk ministerråd betraktes i internasjonale sammenhenger som en effektiv og pålitelig samarbeidspartner som arbeider for nordiske verdier. Vi skal fortsatt være en slik samarbeidspartner – også i framtiden.