Vigdis Giltun (Hovedindlæg)

God helse er en vesentlig delfaktor i god livskvalitet, og livsstilssykdommene er nå den største helsetrusselen for befolkningen i Norden. Velferdsutvalget er derfor glad for at Nordisk ministerråd i 2006 valgte å lage en handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom mat og fysisk aktivitet. Vi vet at det er innbakt i planen at det skal rapporteres annethvert år om målene som er satt, i forhold til at planen blir nådd.

Velferdsutvalget er kjent med at det også er andre mer langsiktige visjoner frem mot 2021. Målsettingen og visjonene er at det samlet sett skal skje en klar forbedring av kostvanene og økningen i den fysiske aktiviteten i befolkningen i Norden. Dette er selvsagt målsettinger som Velferdsutvalget stiller seg svært positiv til. I tillegg til innsatsene på det nordiske plan er det også nasjonale innsatser. Velferdsutvalget støtter vektleggingen av en nordisk synergieffekt, der nordisk samarbeid tilfører verdier gjennom tiltak som settes i gang i det enkelte land. Velferdsutvalget er kjent med at det ikke finnes en felles nordisk målestokk for kosthold og mosjon, og resultatene fra de ulike landene i Norden kan derfor ikke sammenlignes med hverandre uten videre.

Prosjektet «Effekter af indsatser for forebyggelse af livsstilssygdomme» har som formål å utvikle et felles nordisk monitoreringssystem som kan måle utviklingen i kostvanene, fysisk aktivitetsnivå, overvekt samt bruk av alkohol og sigaretter blant Nordens befolkning. Dette systemet vil være avgjørende for å kunne samle data i Norden som kan brukes til å følge utviklingen på dette området. Siden monitoreringsprosjektet og arbeidet med nullpunktsmålingene dessverre er forsinket, har Velferdsutvalget forståelse for at målene som ble satt for 2011, ikke kan måles før neste rapportering for handlingsplanen. Det skal skje i 2014. Velferdsutvalget ser fram mot at vi deretter får et mål på utviklingen av kosthold og aktivitet i Norden hvert annet år fremover.

Velferdsutvalget følger interessert arbeidet med det nordiske ernæringsmerket Nøkkelhullet, som tar utgangspunkt i den svenske nøkkelhullsmerkingen. Dette vil gjøre det lettere for befolkningen å velge sunne matvarer, og det er også viktig at produsentene tilbyr sunnere produkter.

Velferdsutvalget er også kjent med at det er under utarbeidelse en revisjon av de nordiske næringsstoffanbefalingene som ministerrådet rapporterer, og som er ventet i starten av 2013. Begge disse to tiltakene vil gjøre det lettere for folk å følge med på sitt eget kosthold og ta de riktige valgene i forhold til eget behov og egen helse.

Både i Danmark, Finland, Norge og Sverige har man det siste tiåret utviklet forskjellige modeller for mosjon på resept i helsevesenet. Velferdsutvalget ser positivt på det arbeidet som er i gang, og også at man får frem hva som blir «best practice».

Til slutt vil jeg på vegne av velferdsutvalget anbefale å følge utviklingen i de nordiske land, som har rapportert hver for seg i ministerrådets statusrapport, og jeg anbefaler at vi støtter det som er lagt frem.