Solveig Horne (Indlæg)

I over 40 år har vi hatt godt nordisk samarbeid om likestillingspolitikk. Likestilling mellom kvinner og menn, gutter og jenter har blitt en fellesverdi vi identifiserer oss med, og som definerer vår region. Vi er ikke alltid enige om virkemidlene, men målet om at både kvinner og menn, jenter og gutter skal ha like muligheter, står vi sammen om. Det har gitt gode resultater til det beste for den enkelte og for samfunnet. Likevel er vi ikke i mål. Det gjenstår utfordringer som vi fortsatt skal og må arbeide med.

Jenter og gutter i Norden velger fortsatt kjønnstradisjonelle utdanninger. Vi har et kjønnsdelt arbeidsliv. Jenter blir omsorgsarbeidere og pedagoger i offentlig sektor, og gutter blir ingeniører og maskinførere i privat sektor. Dette var på dagsordenen på den nordiske konferansen om likestilling i arbeidslivet, den 7. og 8. februar i Oslo i år. Vi har også fått på plass en tilskuddsordning på 3 millioner danske kroner, og prosjekter om likestilling i arbeidslivet vil bli prioritert i 2017.

Vold mot kvinner er et stort likestillingsproblem, og derfor er jeg glad for at vi i år gjennomfører et prosjekt som ser på hvordan de nordiske landene implementerer et utvalg forpliktelser for å forebygge vold i nære relasjoner, og hvilken beskyttelse og støtte som gis til utsatte. Formålet med prosjektet er å lære av hverandres arbeid, utvikle og forbedre innsatsen. Dette er også en problemstilling jeg har reist under Norges formannskap på likestillingsområdet.

I tillegg setter mine ministerkollegaer og jeg fokus på det viktige arbeidet mot hatefulle ytringer. Vi har i år fått utarbeidet en kartlegging av hatefulle ytringer som inneholder anbefalinger for å motarbeide hatefulle ytringer både politisk og juridisk. Det er også utarbeidet informasjonsmateriell til alle unge, 13 til 18 år, i hele Norden, om hvordan unge jenter og gutter kan møte hatefulle ytringer. I tillegg arrangerte vi en konferanse i juni der kunnskap om temaet og erfaringer fra arbeidet mot hatefulle ytringer ble presentert.

Vi kommer aldri i mål med likestillingsarbeidet uten også å involvere gutter og menn, og under ministermøtet i 2016 besluttet vi å fortsette satsingen på dette. I år har vi fulgt opp ved å arrangere to konferanser om menn og likestilling med fokus på maskulinitet og mannsroller. Jeg vil takke våre islandske venner for å ha påtatt seg dette under Norges formannskap, og dette blir også fulgt opp neste år, når Sverige overtar formannskapet.

Det er et overordnet mål å arbeide med likestilling i alle sektorer. Dette arbeidet foregår i de ulike fagministerrådene og i sekretariatet, og det skjer ved systematisk å integrere et likestillingsperspektiv i all vår virksomhet. Ministerrådet for likestilling ivaretar kjønnsperspektivet, og jeg er kjent med at velferdsutvalget har ønsket å inkludere flere diskrimineringsgrunnlag i redegjørelsen. Jeg er glad for å kunne si at dette i noen grad er gjort. Både for barne- og ungdomsrådet og for MR-S har man tydeliggjort flere diskrimineringsgrunnlag, som funksjonsnedsettelse, kjønn og LHBTI-perspektivet. For sekretariatet er det besluttet å bygge en mer bærekraftig struktur for likestillingsarbeidet. I tillegg har vi avsatt budsjettmidler i både 2017 og 2018 til kompetanseheving, trening og opplæring i å arbeide med likestilling i alle sektorer. Denne innsatsen må inn i alle prosesser og arbeidsrutiner. Derfor har de fleste områder og sektorer løftet likestilling som et viktig og prioritert område i sine samarbeidsprogram og strategier, for arbeidet med likestilling berører ministerrådene ulikt. Noen sektorer har derfor valgt å klargjøre og identifisere særlige problemstillinger som er mest relevant for deres fagområde.

Årets redegjørelse viser at noen områder er mer i fokus enn andre, og integrering av nyankomne innvandrere har stått i sentrum i 2017. Viktigst har nyankomne kvinners stilling i arbeidslivet vært, og flere integreringsinnsatser har blitt startet. Ministerrådet har iverksatt tiltak for at kvinner med innvandrerbakgrunn skal bli bedre integrert sosialt, deltar i nærmiljøet og møtes på arenaer som idrettslag og frivillige organisasjoner. Her samarbeider våre lands myndigheter godt med frivillig sektor.

I år har vi vært opptatt av å utvikle et nordisk program for å gjennomføre FNs bærekraftsmål – Agenda 2030. Likestilling er en sentral del av bærekraftig utvikling og skal integreres i alle innsatser. Våre likestilte velferdsstater har de siste årene blitt et av våre sterkeste kort for å profilere og posisjonere Norden. Internasjonalt er det stor interesse for hvordan våre likestillingspolitiske innsatser har bidratt til å skape en av verdens mest konkurransedyktige økonomier. Dette ser vi spesielt under den årlige kvinnekonferansen i FN, hvor våre nordiske ministerpanel trekker fulle hus. Vi viser i den forbindelse også til statsministerinitiativet, the Nordic Gender Effect at Work, som UN Women’s leder inviterte til et samarbeid under FNs generalforsamling for knapt halvannen måned siden.

Visst har vi kommet langt, og det skal vi være stolte av. Men vi er ikke i mål. Vi må fortsette arbeidet for visjonen om et likestilt Norden og et likestilt nordisk samarbeid for å leve opp til både internasjonale og egne borgeres forventninger. Gjennom samarbeidet lærer vi av og inspirerer hverandre. Dersom vi skal nå målet om et bærekraftig Norden, må vi fortsette å være ambisiøse i vårt likestillingssamarbeid i Nordisk ministerråd, for sammen skal vi sette likestilling på dagsordenen også i årene framover.