Erna Solberg (Svar på replik)

For å begynne med spørsmålet knyttet til flyktningkrisen og samarbeid: Jeg tror først og fremst at vi trenger å ha god informasjonsutveksling. Vi trenger samarbeid mellom våre flyktningetater for å diskutere hvem som kommer, kunnskap om transportveiene, kunnskap om ulovligheter knyttet til pass og identitet. Jeg tror vi trenger å koordineres i spørsmålet om hvordan vi vurderer situasjonen i de landene folk kommer fra, for å være mer samordnet når det gjelder hvem som får opphold, og hvem som får asyl. Jeg tror vi har potensial for den typen samarbeid. Det kan være ulike meninger i de ulike landene om man skal gjøre det eller ikke, men jeg tror ikke bare vi trenger å gjøre dette på nordisk plan. Jeg tror vi trenger å ha et mer felles Europa for effektiv gjennomføring av returpolitikk når folk har fått avslag. Jeg mener at hvis vi ikke klarer å returnere folk etter at de har fått avslag, så er det den største utfordringen for et ryddig arbeidsliv, den største utfordringen vi har med tanke på svart arbeid, på at folk opplever å være i en situasjon hvor de kan utnyttes også i vårt arbeidsmarked, og hvor vi skaper større utfordringer for fremtiden for oss selv også.

Når det gjelder samordning av arbeidet mot hatgjerninger, tror jeg at dette ikke bare er et spørsmål for statsministre. Dette er et spørsmål for alle. Dette er et spørsmål for et helt samfunn. Dette er et spørsmål for journalister, for politikere, for frivillige organisasjoner. Det handler faktisk om å stoppe hatytringene, diskutere mot dem. Jeg tror ikke noen regjeringssjefer kan lage den handlingsplanen, det tror jeg faktisk det er det folkelige engasjementet for å møte hatytringene som kan, ved å si hva som ikke er akseptabelt, ved å jobbe i forhold til utdanning, skole og annet for å sørge for empati og endringer.

Når det gjelder spørsmålet om vår omlegging av støtte til ulike støtteformer for professorater i utlandet eller annet for å gi nordisk opplæring, har vi laget et system som likebehandler, og hvor alle kan søke. Det betyr at vi gir en toppfinansiering og ikke en fullfinansiering til enkelte land. Det gjør vi bl.a. fordi det er mange land som nå ønsker å undervise i norsk i land også utover den nordiske kretsen, hvor det er interessant at vi får det til. Da mener vi at vi bruker pengene på en mer fornuftig måte hvis vi kan bidra med å toppfinansiere i flere land på en gang enn ved å helfinansiere én stilling på Island.