Politisk forpliktelse: Redusert matsvinn for et grønt Norden

Vi, de nordiske ministrene for fiske, jordbruk, næringsmidler og skogsbruk, står sammen for å halvere matsvinnet i Norden innen 2030. Vi fornyer i dag vår forpliktelse til Agenda 2030 og Nordens Visjon 2030. Vi understreker også at redusert matsvinn er et avgjørende bærekraftspørsmål for klimaet og miljøet, men også for realiseringen av bærekraftige, motstandsdyktige og konkurransedyktige næringsmiddelsystemer.

Vi er fast besluttet på aktivt å arbeide for å redusere matsvinnet. Vi oppfordrer til økt samarbeid i hele næringsmiddelsystemene for at dette skal skje. Nordisk ministerråd skal bidra gjennom økt samarbeid og vil åpne for å skape nye koalisjoner som kan drive opp tempoet. Vi kan lære av hverandres fremgang og motgang i Norden og øke tempoet nasjonalt så vel som regionalt og globalt.

I dag innleder vi flere felles tiltak for å bidra til å øke tempoet i regionen vår. Matsvinn er et viktig spørsmål som vi fortsatt vil løfte opp i det nordiske samarbeidet og hjelpe hverandre å løse. Vi vil også virke som en global drivkraft, både ved å lære av andre og ved å dele erfaringene våre.

Klima- og miljøendringer er noen av vår tids største utfordringer. De truer menneskers inntekter, næringsmiddelforsyningen og næringsmiddelsikkerheten, men også tilgangen til rent vann og ren luft. Disse endringene påvirker oss alle, og alle land har ansvar for å redusere den negative klima- og miljøpåvirkningen. Redusert svinn er en viktig del av løsningen.

Bærekraftige næringsmiddelsystemer er en forutsetning for å nå de globale målene, men i Norden kastes eller ødelegges i dag cirka 3,6 millioner tonn mat hvert år. Det er et enormt resurssløseri, som dessuten forårsaker store utslipp. De nordiske landene står sammen for å skape bærekraftige og konkurransedyktige næringsmiddelsystemer. Vi må handle sammen for å redusere utslippene og øke ressurseffektiviteten.

Matsvinn er ikke bare en utfordring når det gjelder bærekraft. Resurssløseriet er også et økonomisk spørsmål for styrket konkurransekraft. Det er også et etisk spørsmål når mange mennesker ikke får i seg nok mat. Til slutt er matsvinn også et beredskapsspørsmål som har blitt stadig viktigere etter Russlands invasjon av Ukraina.

På Nordic Food Waste Summit 2023 samlet vi eksperter, bedrifter og sivilsamfunn fra hele Norden. Konferansen var startskuddet for vårt fordypede samarbeid og resulterte i mange viktige anbefalinger for det nordiske samarbeidet. Nordisk ministerråd forplikter seg nå til å følge opp konferansen og bidra til et styrket nordisk samarbeid for økt tempo og med umiddelbar handling.

Nordisk ministerråd forplikter seg til å arbeide for SDG 12 og i særdeleshet SDG 12.3, både nasjonalt, regionalt og globalt. Det vil skje gjennom flere tiltak, deriblant:

• Å løfte frem matsvinn som et viktig spørsmål for miljøet og klimaet. Redusert svinn øker ressurseffektiviteten og reduserer den negative påvirkningen vi har på planeten vår. De nordiske landene vil ta ansvar for dette både på nasjonalt nivå og via det nordiske samarbeidet. Norden vil også arbeide sammen for å løfte frem dette viktige spørsmålet i globale sammenhenger som COP28, der de nordiske landene har flere løsninger å formidle, men også kan lære av andre.
• Flere nordiske land har frivillige avtaler for redusert matsvinn, og i flere land pågår diskusjoner og utredninger for ytterligere lovgivning. Nordisk ministerråd vil derfor sørge for dialog for økt utveksling og samarbeid mellom ansvarlige aktører i de nordiske landene.
• Nordisk ministerråd skal være vertskap for et uformelt nettverk mellom eksperter og funksjonærer i departementer i de nordiske landene for at de skal få økt utveksling seg imellom og hjelpe hverandre med de nasjonale planene for redusert matsvinn på en enklere måte enn i dag.
• Nordisk ministerråd utarbeider nå en håndbok med beste praksis for strategier og tiltak som kan redusere matsvinn. Håndboken skal løfte frem eksempler som har gitt gode resultater i de ulike nordiske landene, og som kan bidra til arbeidet i de øvrige landene.

MR-FJLS

Svandis Svavarsdóttir, næringsmiddel-, fiske- og landbruksminister, Island

Høgni Hoydal, utenriks-, industri- og handelsminister, Færøyene 

Peter Kullgren, landsbygdminister, Sverige

Christian Wikström, infrastruktur- og miljøminister, Åland 

Sandra Borch, landbruks- og matminister, Norge 

Ole Henrik Krat Bjørkholt, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Norge 

Kristina Sigurdsdatter Hansen, statssekretær, Nærings- og fiskeridepartementet, Norge

Karl Tobiassen, Naalakkersuisoq for fiskeri og fangst, Grønland

Jesper Wulff Pedersen, kontorsjef i Fødevareministeriet, Danmark

På vegne av jord- og skogsbruksminister Sari Essayah, avdelingssjef Minna-Mari Kaila, Finland