Ny rapport: Hardere tak må til om Norden skal halvere matsvinnet innen 2030

Med bare seks år igjen til 2030 mener forskerne bak rapporten at det ikke lenger er nok med frivillig innsats. Kraftigere politiske styringsmidler må tas i bruk, ellers vil ikke matsvinnet bli redusert i den takten som er vedtatt. Forslagene til tiltak omfatter for eksempel begrensning av kampanjer i butikker, utvikling og regulering av datomerking, styrket nordisk samarbeid og bedre informasjon til forbrukere.  

Redusert matsvinn er ikke bare viktig for økonomien og beredskapen i samfunnene våre. Det er også et avgjørende element i klimaarbeidet. De globale matsystemene står for opp til rundt en tredjedel av de totale utslippene, og å redusere svinnet vil endre utslippsnivåene fra matproduksjonen markant.

– Vi har ikke råd til å fortsette å kaste maten. Matsvinn skal øverst på dagsordenen som et sentralt spørsmål for klimaet, miljøet, beredskapen og økonomien, sier Karen Ellemann, generalsekretær for Nordisk ministerråd, som mottar forskningsrapporten i dag.

Rapporten kommer som et bidrag til det fordypede matsvinnsamarbeidet som er initiert på nordisk nivå.

– Ministrene våre har satt seg høye ambisjoner om å halvere matsvinnet innen 2030 og styrke det nordiske samarbeidet på dette området. Det viser at regionen vår er klar til å ta på seg ledertrøya og vise vei for å redusere svinnet, sier Karen Ellemann. 

Rapporten, som er skrevet og utarbeidet av forskere på Karlstad universitet, er et av flere tiltak for redusert matsvinn i det nordiske samarbeidet. 

Rapporten fungerer som en håndbok som henvender seg til både politikere, beslutningstakere og tjenestemenn i de nordiske landene. Hensikten er at landene i regionen skal bli bedre til å lære av hverandre og av tiltakene som allerede er satt i gang. Videre presenterer rapporten på en informativ måte en rekke anbefalinger for hvordan de nordiske landene kan jobbe videre for å aktivt redusere matsvinnet.

– Det handler om alt fra å implementere kraftige politiske verktøy for å redusere svinn til å styrke det nordiske samarbeidet og stille tydeligere krav om datadeling samt vurdering og rapportering av matsvinn, sier Helén Williams, dosent i miljø- og energisystemer, som er en av forfatterne av rapporten.

Anbefalte politiske tiltak for å redusere matsvinnet  

• Begrens kampanjer i varehandelen
• Lag en oversikt over reguleringen av datomerkingen
• Framhev forpakningens rolle for å redusere matsvinnet
• Involver innbyggerne i å måle sitt eget matsvinn på den internasjonale matsvinndagen
• Styrk det nordiske samarbeidet, og etabler et fellesnordisk organ for å redusere matsvinnet
• Systematisk måling og oppfølging
• Krav om datadeling og rapportering av matsvinn

Forskernes anbefalinger tas nå imot av Nordisk ministerråd og skal diskuteres i det nordiske samarbeidet. De sendes også videre til de nordiske landene og deres nasjonale prosesser. I dette arbeidet vil Nordisk ministerråd fortsatt fungere som plattform og diskusjonsforum for politisk utvikling og samarbeid.

Rapporten er en del av den nordiske satsingen Bærekraftige og sunne matsystemer, som drives av Nordisk ministerråd. Rapporten er ett av flere tiltak for redusert matsvinn innenfor de politiske forpliktelsene de nordiske landenes ministre med ansvar for matpolitikk påtok seg i 2023 – Redusert matsvinn for et grønt Norden.