Erna Solberg (Svar på replik)

Jeg oppfatter vel litt av dette som en politisk finte beregnet på svenske politiske forhold.

Jeg vet at det er forskjeller mellom våre land. En av disse forskjellene er at i Norge per i dag utgjør oljeinntektene som vi har, en ganske stor andel av budsjettet, og at vi derfor har en bedre evne til å klare oss gjennom vanskelige utfordringer enn land som ikke har oljeinntekter. Det betyr at en del av de konkurranseutfordringene som Sverige har møtt og måttet adressere, og som Danmark har møtt og måttet adressere, har det for Norge vært lettere å forholde seg til, og som vi kanskje må adressere i årene som kommer. Min ambisjon er at vi skal klare å gjøre det og samtidig beholde noen viktige verdier for det norske samfunnet – at vi klarer å skape nye jobber og beholder et godt velferdssamfunn, og samtidig løfter dem som har det dårligste utgangspunktet. For meg dreier dette seg først og fremst om et fokus på blant annet det jeg sa i innlegget mitt, at barn som lever i fattigdom skal oppleve en større grad av inkludering i vårt samfunn, at de skal møte et skolevesen som gir dem mobilitet og mulighet til å bruke evnene sine, sånn at vi forhindrer at fattigdom blir reproduserende, og at vi sørger for at alle mennesker, og alle barn, har en mulighet til å utnytte sine evner. Det tror jeg er det viktigste for å løfte vårt samfunn i årene fremover. Men vi må samtidig sørge for å skape nok jobber og være konkurransedyktige i forhold til de andre landene, og derfor er utdanning og kunnskapssatsing så viktig for oss. Norge har en genuin mulighet til å klare dette, hvis vi klarer å holde fokus på at vi ikke bruker for mye av oljeinntektene på forbruk i dag, men at vi investerer i kunnskap og kompetanse. Hvis vi klarer det, har vi en lettere vei i den utfordringen som finansieringen av velferdssamfunnet skaper for alle våre land i dag. Klarer vi det ikke, så kommer vi til å braklande sterkere enn andre land har gjort.