Bunnrekord for barnefødsler i tre nordiske land

De nordiske landene har tidligere vært foregangsland når det gjelder høy fertilitet. Men nå ligner Norden stadig mer på resten av verden.

– Vi er på vei mot en Kina-tilstand – uten at vi har ført noen ettbarnspolitikk, sier Anna Karlsdóttir, Senior Research Fellow, Nordregio.

Hun er medforfatter av State of the Nordic Region 2020, som tar temperaturen på samtlige kommuner og regioner i Norden når det gjelder befolkningsutvikling, arbeidsmarked og økonomi. 

Det siste tiåret har fødselstallene gått ned i nesten hele Norden. På Island har det gått ned fra 2,2 barn per kvinne til 1,7 på ti år.

I Finland (1,4) og Norge (1,5) er nivåene nå lavere enn EU-gjennomsnittet.

Det er bare takket være noe høyere fødselstall i Sverige (1,76) og Danmark (1,72) at Norden som helhet ligger litt over EU-snittet (1,5).

Det forbauser Anna Karlsdóttir at de sjenerøse nordiske systemene for foreldrepermisjon og barneomsorg ikke har større effekt på fødselstallene.

Systemene ble skapt på 1960- og 70-tallet for å flere kvinner ut på arbeidsmarkedet. Politiske tiltak for å skape et likestilt foreldreskap har ført til at stadig flere nordiske fedre blir hjemme med de små barna sine.

– Familiepolitikken har hatt effekt på fertiliteten, men slett ikke så stor effekt som man kunne forvente, sier Anna Karlsdóttir.

Det som derimot har en effekt, er de førstegangsfødendes stigende alder. Kvinner vil være ferdig utdannet og et stykke på vei i karrieren før de skaffer barn.

– Familieplanlegging er på de fleste måter noe positivt. Barna som kommer, er ønsket og velkomne. Men dessverre er fertiliteten en utfordring når man velger å føde barn sent, sier hun.

Antallet førstegangsfødende under 25 har gått ned i hele Norden, mens de førstegangsfødende over 35 har blitt flere.

 I dag er gjennomsnittsalderen for en førstegangsfødende i Norden 30 år.

Norden ligger omtrent på europeisk nivå når det gjelder andelen unge i befolkningen. Framfor alt i tynt befolkede strøk har andelen unge krympet.

Men noen regioner går mot trenden – takket være migrasjon og mottak av flyktninger.

26 prosent av alle nordiske kommuner har hatt befolkningsvekst takket være innvandringen. En stor del av disse kommunene led tidligere av utflytting, aldrende befolkning og redusert service.

Rapportforfatterne konstaterer at vellykket integrering av innvandrere kan bli avgjørende for å snu trenden i distriktene.  

– De kommer til å bidra veldig positivt til utviklingen hvis de får utdanning, får sjanse til å bli selvforsørgende og får like forutsetninger, sier Anna Karlsdóttir.

State of the Nordic Region er en unik samling data fra hele Norden om økonomi, demografi, sysselsetting, utdanning og mye mer, illustrert med spesialdesignede kart.

Rapporten gis ut annethvert år av Nordisk ministerråd og tar så å si temperaturen på regioner og kommuner i Norden.

Som ledd i utgivelsen utformes en indeks for regionalt potensial – designet av Nordregio, Nordisk ministerråds forskningssenter for regional utvikling og planlegging – som viser hvor dynamiske de 74 regionene i Norden er ut fra tradisjonelle, sammenlignbare parametre.