Nordisk råd avholder internasjonalt toppmøte om Ukraina

02.09.22 | Nyhet
Kristina Hafoss, ukrainske ambassadören Mykhailo Vydoinyk och Erkki Tuomioja på Nordiska rådets temasessioen 2022.
Fotograf
Lars Dareberg / Norden.org

Ukraina var temaet også på Nordisk råds temasesjon i mars 2022. Da fikk sesjonen besøk av den ukrainske ambassadøren Mykhailo Vydoinyk (i midten), her sammen med rådsdirektøren Kristina Háfoss og rådets president Erkki Tuomioja.

Russlands krig i Ukraina står i fokus når Nordisk råd samles til møter i Reykjavík 5.–7. september. På programmet står blant annet et internasjonalt toppmøte med parlamentarikere fra Baltikum, representanter fra Ukraina samt opposisjonen i Russland og Belarus.

Hensikten med det to dager lange toppmøtet er blant annet å få en fersk oppdatering av den nåværende situasjonen i Ukraina, høre opposisjonsrepresentantene uttale seg om sin kamp i Russland og Belarus og sammen diskutere veien videre. Målet er også å se hvordan de baltiske og nordiske landene eventuelt kan fremme en positiv utvikling i regionen på lengre sikt.

Verter for toppmøtet er Nordisk råd og Baltisk råd. De to parlamentariske organisasjonene har et tett samarbeid og møtes hvert år. På grunn av den russiske invasjonen av Ukraina har også ukrainske representanter og representanter for den russiske og belarusiske opposisjonen blitt invitert denne gangen.

Viktig å vise støtte

På toppmøtet deltar blant andra Lesia Vasylenko, medlem av det ukrainske parlamentet, og Elina-Alem Kent, journalist hos det ukrainske nyhetsnettstedet Kyiv Independent.

Fra Russland kommer Jevgenia Kara-Murza, som jobber for Free Russia Foundation og er gift med den fengslede russiske opposisjonspolitikeren Vladimir Kara-Murza. Fra Belarus deltar blant andre Franak Viacorka, som er sjefrådgiver for opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja.

Også Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir og utenriksminister Thórdís Kolbrún Reykfjörd Gylfadóttir gjester møtet mandag 5. september.

– Nordisk råd og Baltisk råds virksomhet bygger på en lang tradisjon med demokrati, åpenhet og fredelig sameksistens, verdier som er uhyre viktige i dagens verden. Det er like viktig å støtte Ukraina i landets forsvarskamp som det er å opprettholde kontakter og støtte dem som motsetter seg krigspolitikken i Russland og Belarus. Den demokratiske opposisjonen befinner seg i en presset situasjon, og personer som motsetter seg krigspolitikken trues med lange fengselsstraffer eller det som verre er, sier Nordisk råds president Erkki Tuomioja.

Ukraina og Belarus høyt på dagsordenen

Ukraina har dominert Nordisk råds utenrikspolitiske agenda siden den russiske angrepskrigen ble innledet 24. februar. Rådet har fordømt Russland i sterke ordelag og uttrykt helhjertet støtte til Ukraina. Nordisk råds temasesjon som ble avholdt i mars 2022, behandlet Russlands angrep på Ukraina. Sammen med Baltisk råd har Nordisk råd også inngått en samarbeidsavtale som preges sterkt av den russiske invasjonen.

Nordisk råd har lenge hatt etablerte kontakter med aktører fra både Russland og Belarus. Siden 2007 har rådet avholdt årlige felles møter med den belarusiske opposisjonen og NGOer. Kontakten med regimene i respektive land har blitt lagt på is, men man har ansett det som viktig å holde kontakten med opposisjonen.

Det internasjonale toppmøtet arrangeres i tilknytning til Nordisk råds årlige septembermøter, der presidiet, de fire utvalgene og partigruppene kommer sammen. Septembermøtene utgjør tradisjonelt starten på rådets høstvirksomhet.

Informasjon til mediene

I forbindelse med det internasjonale toppmøtet arrangeres det en pressekonferanse der blant andre det ukrainske parlamentsmedlemmet Lesia Vasylenko deltar sammen med Nordisk råds president Erkki Tuomioja og Baltisk råds president Jānis Vucāns. Flere deltakere kan komme til.

Pressekonferansen avholdes 5.9. kl. 17.15 (islandsk tid) i rom Eyri i Harpa, Reykjavík.

Påmelding senest 5.9. kl. 12 (CET) her:

Nordisk råd ble opprettet i 1952 og er det offisielle nordiske samarbeidets parlamentariske organ. Rådet har 87 medlemmer fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt fra Færøyene, Grønland og Åland.

Baltisk råd er et parlamentarisk samarbeidsorgan bestående av medlemmer fra Estland, Latvia og Litauen.
Det ble stiftet i 1991.