Øker ambisjonene i det nordiske havsamarbeidet

30.10.19 | Nyhet
De nordiske klima- og miljøministrene

De nordiske klima- og miljøministrene nyter svanemerket kake på miljøministermøtet i anledning Svanemerkets 30-årsjubileum. Fra venstre: Krista Mikkonen, Finland, Gudmundur Ingi Gudbrandsson, Island, Lea Wermelin, Danmark, Helgi Abrahamsen, Færøyene, Ola Elvestuen, Norge og Isabella Lövin, Sverige.

Fotograf
Magnus Fröderberg

De nordiske klima- og miljøministrene nyter svanemerket kake på miljøministermøtet i anledning Svanemerkets 30-årsjubileum. Fra venstre: Krista Mikkonen, Finland, Gudmundur Ingi Gudbrandsson, Island, Lea Wermelin, Danmark, Helgi Abrahamsen, Færøyene, Ola Elvestuen, Norge og Isabella Lövin, Sverige.

De nordiske klima- og miljøministrene har signert en ny erklæring for å sikre bærekraftige nordiske hav, styrke nordisk havøkonomi og minimere virkningene av klimaendringene.

Norden er omgitt av sjø og hav og de nordiske landene har felles interesse av å sikre våre dyrebare omgivelser.

Spesielt utsatt

Ikke bare sørger havet for viktige matressurser og fornybar energi - det er med på å bremse klimaendringene ved å ta opp overskuddsvarme og karbondioksid. Samtidig vet vi at klimaendringene og havforsuring påvirker havene fundamentalt og at Nordens havområder og Arktis er spesielt utsatt.

Den seneste spesialrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) om hav og kryosfære (isbreer, snødekke, tele, permafrost, havis og islagte innsjøer) er klar i sin tale: Klimaendringene i havet skjer allerede, rett foran øynene våre, og om verden ikke handler nå, kan skadeomfanget gi svært alvorlige konsekvenser.

Deling av kunnskap

Det er fortsatt mulig å bremse global oppvarming og virkninger av klimaendringene, men en omstilling vil kreve stor innsats fra verdenssamfunnet på kort tid.

- Alle verdens hav er koblet sammen. Det betyr at effektive tiltak for å bremse de pågående endringene i havet krever økt regionalt samarbeid. Hvis vi skal fange opp hvilke endringer som skjer, må vi overvåke miljøtilstanden i havområdene. Deling av kunnskap og økt koordinering i Norden vil være både effektivt og ressursbesparende og gjøre oss i bedre stand til å foreta nødvendige tiltak, sier Islands minister for miljø og naturressurser Guðmundur Ingi Guðbrandsson.

Ministereklæring

Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen har tatt initiativ til økt nordisk samarbeid på hav og klima. På onsdagens ministermøte signerte de nordiske klima- og miljøministre under på en ny ministererklæring som ytterligere styrker samarbeidet. Havet er også et høyt prioritert område i det islandske formannskapet i Nordisk ministerråd i år med fokus på forurensing fra plast og mikroplast.

I erklæringen utrykker klima- og miljøministrene dyp bekymring for funnene i FNs nyeste spesialrapport, og de understreker viktigheten av økte ambisjoner i det globale samarbeidet på klima og bærekraftig forvaltning av havene. 

Havet som karbonlager

Ministrene understreker også viktigheten av å redusere klimagassutslipp fra havindustrien og fremme havbasert fornybar energi. Videre fremhever de behovet for å ivareta marine økosystemer som fungerer som naturlige karbonlagre, og peker på at etablering av sammenhengende marine verneområder og økosystembasert forvaltning er viktige premisser for å kunne styrke marine økosystemers robusthet mot klimaendringer og havforsuring.

Klimasamarbeid og sirkulærøkonomi deler av løsningen

En forutsetning for å lykkes er at verdens land bremser utslippene av klimagassutslipp. Tre av det nordiske samarbeidets viktigste politiske føringer «The Declaration on Nordic Carbon Neutrality» som nordiske statsministere signerte i Helsingfors i januar 2019, den nye nordiske visjonen som sier at Norden skal bli verdens mest bærekraftige region og samarbeidserklæringen mellom de nordiske statsministrenes og Nordic CEOs for a Sustainable Future, har derfor et sterkt klimafokus.

En konkret og grundig oppfølging av disse var også et sentralt punkt på onsdagens ministermøte.      

I tillegg diskuterte klima- og miljøministrene sirkulær økonomi som en del av løsningen på klimaproblematikken og hvilke økonomiske gevinster det kan gi i Norden. Ministrene besluttet å sette i gang en utredning som vurderer potensialet og hvilke tiltak som kreves for å realisere det.

Nordisk råd er det offisielle organet for samarbeidet mellom de nordiske parlamentene. Rådet har 87 medlemmer, som kommer fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland.
Kontakt