Utvalg: Budsjettforslag setter kultursamarbeidet i Norden på spill

Budsjettforslaget for kultur- og undervisningsområdet er et resultat av omprioriteringer som de nordiske samarbeidsministrene har vedtatt i arbeidet med den nye visjonen om Norden som verdens mest integrerte og bærekraftige region 2030.  Utvalget diskuterte spørsmålet på et digitalt møte under årets temasesjon.

– Utvalget kan ikke akseptere budsjettforslaget for kultur- og utdanningssektoren, som risikerer å få vidtrekkende konsekvenser for både store og små aktører i de nordiske landene. Det er urovekkende at samarbeidsministrene later til å se bort fra kritikken som har kommet fra mange hold, og fastholder sin linje i situasjonen kultursektoren står i etter covid-19, sier Kjell-Arne Ottosson, leder for utvalget.

Helt konkret vil de planlagte nedskjæringene bli på opp mot 18 % av det totale budsjettet for kulturområdet og 17 % for utdanningsområdet i perioden 2021–2024 (4,5 % respektive 3,5% i 2022). Det gir færre ressurser til aktiviteter på tvers av kulturministrenes virksomhet i henhold til “ostehøvelprinsippet”, samtidig som bidragene til en rekke etablerte institusjoner, programmer og innsatser vil kunne bli fjernet helt fra kulturministrenes budsjett i løpet av kommende år. Det gjelder dokumentar- og kortfilmfestivalen Nordisk Panorama, Det nordiske debutantseminaret på Biskops Arnö, Nordisk litteraturuke, Nordisk Journalistcenter, Orkester Norden samt Skandinavisk Forenings Kunstnerhus i Roma.

– Vi risikerer å nedmontere vellykkede og etablerte innsatser som kortfilmfestivalen Nordisk panorama og Det nordiske debutantseminaret på Biskops Arnö. Dette er populære og velfungerende innfartsporter til nordisk erfaringsutveksling og samarbeid, ikke minst for å engasjere de unge kulturutøverne i Norden, fortsetter Kjell-Arne Ottosson.

Til tross for at de nordiske kulturministrene i sitt budsjettforslag ønsker å verne om støtteordningene, foreslås det nedskjæringer for både Nordisk kulturfond og Nordisk-baltisk mobilitetsprogram. Også det nordiske språksamarbeidet står overfor innsparinger på cirka 20 %.

– Det er dramatisk for kultursektoren i hele Norden med så voldsomme innsparinger, uansett om det gjelder virksomheten for de nordiske husene som møteplasser og formidlere av kultur, historie og språk eller prosjekter som Orkester Norden. At ikke støtteordningene fritas for innsparinger, rammer spesielt enkeltstående kunstnere og kulturutøvere. Vi må stå opp for kulturen, sier Jorodd Asphjell, norsk parlamentariker og medlem i utvalget.

Dette støttes av kollega og medlem Norunn Tveiten Benestad.

– På kulturområdet kan ofte små midler skape store resultater. Vi er innforstått med at det trengs prioriteringer i arbeidet med visjonen, men det er uakseptabelt at det er kultur- og utdanningssektoren som skal dra det store lasset for å finansiere arbeidet med handlingsplanen for å realisere Nordisk ministerråds visjon 2030.

Konsekvensene på kort sikt begynner å bli synlige, men utvalget er urolige for konsekvensene på lengre sikt og for kulturens og utdanningssamarbeidets viktige rolle som brubyggere i det nordiske samarbeidet.

– Disse nedskjæringene risikerer å usynliggjøre kulturens rolle i samarbeidet, og konsekvensene på lang sikt kan bli omfattende. Vi må ta en ordentlig diskusjon i partigruppene, sier Camilla Gunell, utvalgsmedlem fra Åland.

Utvalget er klar over at dette er en komplisert situasjon der det handler om interne budsjettprioriteringer, men de oppfordrer sine kollegaer i partigruppene til å diskutere budsjettspørsmålet grundig på de kommende sommermøtene.

– Budsjettforslaget er som å strø salt i såret på en allerede hardt prøvet kultursektor, og vi vil gjøre hva vi kan for å snu på hver eneste krone. Vi oppfordrer alle partigruppene til å diskutere budsjettforslaget og tiltak under sine kommende sommermøter, avslutter leder Kjell-Arne Ottosson.

Nå skal de enkelte partigruppene diskutere budsjettforslaget på sine respektive sommermøter.  Partigruppenes forslag sendes til presidiet, som fatter vedtak om en prioritert liste med endringsforslag. Deretter møtes Nordisk råds president og samarbeidsministrenes leder til en forhandling om Nordisk råds endringsforslag. Endringsforslagene man blir enige om, vedtas så på Nordisk råds sesjon senere i november.