Fokus på voldsutøvere
Konferansen Confronting Gendered Violence: Focus on Perpetrators finner sted på Ständerhuset i Helsingfors og samler forskere og eksperter på utøvervold i Norden. Hensikten er å generere kunskap og undersøke forskjellige måter å stanse voldsspiralen på.
– Hittil har fokus i debatten mest vært på de som blir utsatt for volden. Men det er viktig å rette søkelyset mot voldsutøverne, ettersom de er nøkkelen til å få slutt på volden. Dette er et brennaktuelt kunnskapsområde der det hender mye, sier Kristín Pálsdóttir.
Hun er kontaktperson for det nordiske fondprosjektet, der de deltakende organisasjonene arrangerer konferansen i samarbeid med det finske formannskapet for Nordisk ministerråd. Behovet for diskusjon om voldsutøvere har blitt påpekt på ulike hold. Voldstemaet er et av fokusområdene i de nordiske likestillingsministrenes nåværende samarbeidsprogram og hos det finske formannskapet. Sluttresultatet er et samarbeid mellom organisasjoner, eksperter, forskere, tjenestemenn og politikere. Ifølge Kristín Pálsdózttir har det vært stor interesse for konferansen, også utenfor Norden.
– Vi har fått forespørsler fra folk som vil delta fra Nepal, Pakistan, Hellas og Palestina. Det viser at det er en tørst etter kunnskap på dette området, sier hun.
Konferansen varer i tre dager. Ifølge Kristín Pálsdóttir er tanken å sammenføre aktører i Norden for å sammenligne hvordan spørsmålet håndteres. Hvilke behandlingsalternativer har de enkelte nordiske landene? Hva sier forskningen på området? Et annet mål er å skape et nordisk nettverk.
– Vi håper et slikt nettverk på sikt kan innebære forbedret praksis i Norden. Det er et viktig skritt for å løse problemet, sier hun.
Unge voldsutøvere falt mellom stolene
Kristín Pálsdóttir jobber til daglig på RIKK (Institute for Gender, Equality and Difference) ved Islands universitet. Hun fikk ideen til satsingen i forbindelse med at RIKKs personal evaluerte et pilotprosjekt som var gjennomført i enkelte kommuner på Island. Pilotprosjektet var basert på Istanbulkonvensjonen og handlet om å bryte den kjønnsrelaterte volden gjennom bedre oppfølging av anmeldelser og mer alvorlige konsekvenser for utøverne. I evalueringen oppdaget Kristín Pálsdóttir hvordan utøverne ble glemt i tiltakene.
– På Island finnes det bare ett behandlingsalternativ for voldsutøvere, og det er krav om at utøvere med barn må gjennom det. Men det innebærer at unge menn uten barn faller mellom stolene og ikke får noen behandling overhodet.
Ny rapport kartlegger situasjonen i Norden
På konferansen ble det lagt fram en ny rapport som kartlegger situasjonen i de nordiske landene. Den er bestilt av det finske formannskapet, og hensikten er å vise hvilke modeller som brukes i de nordiske landene for å hjelpe utøvere av kjønnsrelatert vold med å bryte voldsspiralen. Også de selvstyrte områdene Grønland, Færøyene og Åland inngår. Spørsmålene gjelder alt fra hvilke behandlinger som tilbys voldsutøvere i landet, til utfordringer og resultater. Berta Vall, forsker ved Institutt for psykologi ved Jyväskylä universitet i Finland, legger siste hånd på rapporten akkurat nå. Hun mener at resultatene viser at tilgangen til behandlinger varierer både mellom landene og mellom by og land.
– De fleste behandlingsalternativene tilbys i de nordiske storbyene. Det er derfor vanskeligere for voldsutøvere i utkantstrøk å få hjelp. Et unntak fra dette er Sverige, der det fins alternativer også på landsbygda.
Ifølge Berta Vall er langsiktig finansiering en av de største utfordringene for aktørene.
– Det gjør det vanskelig å drive langsiktig planlegging på området.
Norge først i Europa med behandling
Ifølge Berta Vall er de fleste behandlingsprogrammene frivillige i dag. De bygger i stor utstrekning på modellen som er utarbeidet av den norske stiftelsen Alternativ til vold (ATV). ATV er et kompetanse- og behandlingssenter mot vold i nære relasjoner som ble startet i 1987. De var da først i Europa med å tilby psykologisk behandling til personer som har utøvd vold i en nær relasjon.
– Hensikten med disse behandlingene er å stoppe volden ved å identifisere det kjønnsrelaterte aspektet av volden og hjelpe utøverne til å kjenne ansvar og økt empati for offeret.
Behandlingene skjer gjennom individuelle samtaler eller i gruppe, sier Berta Vall. Noe som utmerker Norden, er at flere aktører har et genusperspektiv i behandlingene. Det innebærer at genusrelaterte aspekter av volden tas opp til diskusjon, og brukes for å forstå og få bukt med atferden.
– I en europeisk kontekst er dette uvanlig. Her stikker de nordiske landene seg ut, sier Berta Vall.
Krav i Istanbulkonvensjonen
Kjønnsbasert vold er en av prioriteringene innenfor den fireårige rammen for det nordiske likestillingssamarbeidet. Päivi Yli-Pietilä arbeider ved det finske Sosial- og helseministeriet og er medlem i den nordiske embetsmannskomiteen for likestillingsspørsmål.
– Kjønnsbasert vold er et problem i alle nordiske land, som vi fortsatt ikke har løst – til tross for at de nordiske landene ligger høyt i internasjonale sammenligninger av likestilling i samfunnet, sier hun.
Istanbulkonvensjonen ble vedtatt av Europarådet i 2011. Den inneholder blant annet krav om tiltak mot utøvere.
– Hittil har det vært mest snakk om offer i denne konteksten. Vi trenger begge perspektivene og er veldig glad for at Norge (neste formannskapsland, red.anm.) kommer til å videreføre arbeidet med Istanbulkonvensjonen i det nordiske samarbeidet, sier Päivi Yli-Pietilä.
