Ledende økonomer revurderer den nordiske modellen
Omfattende løfter om velferd i kombinasjon med landenes begrensede størrelse gjør at de nordiske landene i visse henseender er mer følsomme enn mange andre velutviklede land. På den annen side har de også en rekke styrker, og med reformer i et realistisk omfang har de nordiske landene forutsetninger for å sikre en bærekraftig velferd i framtiden, viser rapporten The Nordic model – challenged but capable of reform som er utarbeidet innenfor Nordisk ministerråds program Holdbar nordisk velferd.
Rapporten analyserer i et bredt perspektiv Nordens økonomiske framgang og faktorene som virker inn på landenes økonomi. De nordiske landene er ikke fullt så unike eller ensartede som man ofte tror. Mange andre land kan i dag vise til samme eller høyere levestandard, og flere av dem har like høye offentlige utgifter og like høyt skattenivå som i Norden. De nordiske landene har imidlertid lyktes i å kombinere en høy gjennomsnittlig levestandard, lave inntektsulikheter og lavt fattigdomsnivå bemerkelsesverdig godt.
Ifølge analysen har de nordiske landene oppnådd denne kombinasjonen av effektivitet og likhet takket være en rekke særpregede løsninger og innstillinger. Blant disse kan nevnes åpenhet for internasjonal utveksling og økonomiske strukturendringer, fleksibilitetsvern på arbeidsmarkedet (flexicurity), store investeringer i humankapital samt omfattende arbeidsorienterte offentlige sikkerhetsnettverk. Norden preges også av relativt effektive offentlige sektorer, skattestrukturen medregnet. Den høye aksepten for strukturelle endringer kobles i rapporten til den høye graden av tillit som preger det nordiske samfunnsklimaet.
Selv om de nordiske landene har en sterk utgangsposisjon på mange politiske områder, er det også rom for forbedring på mange områder, i ulik grad i ulike land. Disse mulighetene bør ifølge forskerne brukes mer proaktivt enn noen gang før.
– Det bør fokuseres enda mer på bygging av kompetanser. Like muligheter på utdanningsområdet og livslang læring bør være ledestjerner også i framtiden. Den nordiske modellen baserer seg i høy grad på et høyt sysselsettingsnivå. Derfor trengs det effektive tiltak for å kompensere for bortfallet av arbeidskraft som den aldrende befolkningen medfører, spesielt når det gjelder pensjonssystemene, sier Vesa Vihriälä, medforfatter og administrerende direktør ved Näringslivets forskningsinstitut ETLA i Finland.
Ifølge forskerne er det viktig å bygge videre på flexicurity-modellen og styrke fleksibiliteten på arbeidsmarkedet, også om det skulle innebære noe større inntektsskiller og økt inntektsvolatilitet. Reformer av skattestrukturer bør støtte tilbudet av arbeidskraft, arbeidskraftmobilitet og risikotaking. Tydeligere prioriteringer samt bedre bruk av markedsmekanismer og digital teknologi er nødvendig for å holde de offentlige utgiftene i sjakk.
Utfordringer rundt omkring i Norden
- Tilpasningsutfordringerne er størst i Finland, som er blitt rammet av strukturelle sjokk. Også prognosen for tilbudet av arbeidskraft er svakere i Finland enn i det øvrige Norden.
- Island tynges av en omfattende offentlig gjeld etter landets økonomiske kollaps.
- Danmark må fokusere på å sikre den makroøkonomiske stabiliteten og effektivisere kostnadsstrukturen for helsevesenet.
- I Sverige er utdanningskvaliteten i grunnskolen fortsatt et svakt punkt.
- Norge må forberede seg på tider da den høye levestandarden baseres på innovasjon snarere enn naturressurser.
Les rapporten The Nordic model - challenged but capable of reform
