Se listen: 70 kandidater til Nordisk råds miljøpris 2024

30.05.24 | Nyhet
miljøpris 2024 bæredygtig byggeri

Ted Lindroos / Midjourney AI genererad bild

Fotograf
Ted Lindroos / Midjourney AI genererad bild
I alt har 70 kandidater som jobber for en mer bærekraftig byggebransje, blitt innstilt til Nordisk råds miljøpris i 2024. Se hele listen her.

De 70 forslagene kommer fra alle hjørner av Norden og gir et unikt og interessant innblikk i initiativene som rører seg i Norden under årets tema Bærekraftig bygging. 

Innstillingsprosessen til Nordisk råds miljøpris er åpen, og dermed har alle kunnet innstille kandidater til nominering. Det har vært mulig å nominere bygninger og infrastruktur samt personer eller organisasjoner. I år har prisen mottatt 75 forslag fordelt på 70 kandidater. 

Hvilke av de 70 forslagene som også stikker av med en nominering, avsløres 28. juni.

Les mer om årets tema her (klikk for å lese)

Nordisk råds miljøpris framhever i år bærekraftig bygging med spesielt fokus på adaptiv gjenbruksarkitektur og regenerativ bygging. Man kan nominere bygninger og infrastruktur samt personer eller organisasjoner. 

I en tid da klodens befolkning vokser konstant, blir det bygd nye boliger og andre bygninger som legger beslag på flere og flere landområder og naturlige ressurser. Det bebygde miljøet står allerede i dag for 40 prosent av de globale CO2-utslippene. Det er ikke en bærekraftig utvikling. For å kunne håndtere klimaendringene og forhindre tap av biologisk mangfold og samtidig sikre at kommende generasjoner har adgang til de grunnleggende forutsetningene for for å overleve, i form av rent vann, mat og energi, er vi nødt til å endre måten vi bygger, bor og lever på. 

I de senere årene har bærekraft i samfunnsplanlegging, arkitektur og bygg gjort det mulig å forebygge overutnytting av naturens ressurser og ødeleggelse av miljøet takket være et bredt spekter av bærekraftmetoder. Men i byggebransjen er ambisjonen sjelden høyere enn å gjøre bygninger mindre dårlige. Med tanke på at planetens grenser overskrides på flere områder, er denne målsetningen utilstrekkelig. 

Hvis vi skal nå klima- og miljømålene i Agenda 2030 og samtidig fremme sosial og miljømessig bærekraft, er det ikke nok å bare bygge nytt og miljøvennlig. Det holder ikke å opprettholde status quo for miljøet – vi er nødt til å redusere utslippene, gjenbruke mer og bidra med varige ressurser. Det krever en forandring av den grunnleggende innstillingen vår, slik at regler og forretningsmodeller kan støtte opp om omstillingen. Adaptiv arkitektur og regenerativ bygging bør fremmes. 

I adaptiv arkitektur tilpasser man bruken av eksisterende bygninger til nye behov i stedet for å rive dem. 

Regenerative bygninger utformes slik at de reduserer den negative innvirkningen på økosystemet og fører til en nettopositiv miljøpåvirkning. Det betyr også at man designer strukturer som ikke utelukkende gjør bruk av begrensede ressurser, men som også kan gjenbrukes. Man tenker sirkulære verdikjeder inn i prosjektet helt fra starten. Bygninger behandles som en del av et større system der det produseres ressurser som rent vann, energi og mat.

Se alle innstillingene til Nordisk råds miljøpris 2024 her:

Sverige

  • ETC Bygg 
  • Timber on top 
  • Tailor Made arkitekter
  • RECOMA
  • Renoveringsraseriet 
  • Amanda Borneke 
  • Parti Design
  • ACAN (Architects Climate Action Network) Sverige 
  • Svensk Live
  • Cathrine Bülow
  • Kroksjöns trä
  • Hållbart Stockholm 2030 (HS30)
  • Lumi i Uppsala
  • White Arkitekter
  • Matthew Jackson,  Zero construct 
  • Oskar Norelius och Robert Schmitz
  • Jacob Steen

Åland

  • Arvid och Johan Mörn
  • Löfbacka Traditionsbygg, äg. Arne Nieland

Danmark

  • Legacy App Aps
  • Emil Bier
  • Pihlmann Architects m. fl.
  • GRAPHISOFT Center Danmark
  • Bjarke Ingels Group
  • EFFEKT Arkitekter
  • Signe Wenneberg
  • RENCO 
  • Søuld Aps
  • VELUX A/S
  • Bygma Gruppen A/S
  • CEBRA
  • BIOSIS

Norge

  • KAAK Bolig AS
  • Anne Aslaug Sverdrup-Thygeson
  • Polar Permaculture 
  • Veidekke Sirkulær AS
  • GC Rieber Eiendom AS
  • Sirkulær Ressurssentral
  • Kristine Nore
  • Norsk Kylling 
  • Oslotre AS
  • LPO arkitekter
  • GAIA arkitekter 
  • Rockpore AS

Finland

  • Rakennusasiaintoimisto Aarre Oy
  • Kuljetusrinki Oy 
  • Liisa Akimof
  • Hyperion Robotics Oy 
  • Uula Tuote
  • Minna Aarnio, Aarre rakennusasiaintoimisto
  • Tampereen opiskelija-asuntosäätiö TOAS
  • Betolar Oyj
  • Föreningen Mässkär lotstation rf
  • Karoliina Saarniaho, Väylävirasto ja Janne Pesu, Suomen ympäristökeskus
  • alt Arkkitehdit Oy
  • JM Suomi Oy
  • Puistokatu 4 – Tieteen ja toivon talo
  • Rauman kaupunki / Karin Kampuksen energiantuotantojärjestelmä
  • Sisäilmatutkimuspalvelut Elisa Aattela Oy

Island

  • Lúdika arkitektar 
  • Jukka Heinonen & team
  • Byggingarfélag Gylfa og Gunnars (BYGG)
  • Bambahús 
  • Akraneskaupstaður
  • ÚRBANISTAN
  • Anna María Bogadóttir
  • Arnhildur Pálmadóttir
  • Þóra Margrét Þorgeirsdóttir, Build a Greener Future and Hrafnhildur Sif Hrafnsdóttir, Askur Construction Research and Innovation fund
  • Rockpore ehf. & Gerosion ehf.

Færøyene

  • Ósbjørn Jacobsen

Nordisk råds miljøpris ble utdelt første gang i 1995 og har som formål å styrke bevisstheten om miljøarbeidet i Norden.