Nordiske ministre underskriver erklæring om mikroplast
For to år siden vedtok FNs miljøforsamling enstemmig en historisk og ambisiøs resolusjon om å utvikle et nytt juridisk bindende instrument for å få slutt på plastforurensning. I flere år har de nordiske landene arbeidet for å styrke globale forpliktelser til å redusere plastforurensning ved å sikre en solid kunnskapsbase for de internasjonale forhandlingene.
Mens ministrene er samlet i New York denne uka, befester de nordiske landene sin posisjon med en felles erklæring om mikroplast. Den historiske globale plasttraktaten skal bli ferdigstilt innen slutten av året.
Den nordiske rapporten Towards Ending Plastic Pollution by 2040 ble utgitt i fjor og konkluderte med at en effektiv plasttraktat kan redusere de globale utslippene av mikroplast med 70 % innen 2040 sammenlignet med et scenario der vi fortsetter som før.
“Det er mikroplast i vannet vi drikker, maten vi spiser, lufta vi puster og miljøet rundt oss. Vi ser en økning i antallet rapporter om funn av mikroplast i mennesker, noe som tyder på at kroppene våre også kan inneholde mikroplast. Plast inneholder mange gifter som kan være skadelige for mennesker, dyr og planter”, sier Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Det er mikroplast i vannet vi drikker, maten vi spiser, lufta vi puster og miljøet rundt oss.
Anne Beathe Tvinnereim speaking at COP27 in the Nordic Pavilion.
De nordiske landene ber om en juridisk bindende global plasttraktat
De nordiske landene ber om en juridisk bindende global plasttraktat som har omfattende rekkevidde og tar for seg hele plastens livssyklus, med tydelige tiltak for å regulere mikroplast relatert til plastens kilde og utslippsbaner:
- Forbud mot eller restriksjoner for bevisst tilsetting av mikroplast i produkter.
- Krav om bedre design av produkter for å minimere utslipp av mikroplast ved bruk og slitasje.
- Passende tiltak og veiledning for spesifikke land- og havbaserte kilder til utslipp av mikroplast, som dekk, tekstiler, kunstgress[2], maling, avløpsvann, produksjons-, gjenvinnings- og avfallsanlegg[3] og annet.
- Krav til håndtering, oppbevaring, transport og prosessering av plastpellets, -flak og -pulver som et supplement til arbeidet i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).
- Bruk av beste tilgjengelige teknikker og miljøpraksiser for å unngå nedbryting av makroplast som fører til økt spredning av mikroplast.
Med forhandlingene om en global plasttraktat har vi en unik mulighet til å handle globalt for å redusere forurensning med mikroplast. Den muligheten må vi bruke!
Nordiske ambisjoner for en global plasttraktat
“Den kommende plasttraktaten bør utvikle globalt harmoniserte krav til bærekraftig utforming av plastprodukter for å minimere utilsiktede utslipp av mikroplast ved bruk av produktene og begrense bevisst tilsetning av mikroplast i produkter”, sier Finlands klima- og miljøminister Kai Mykkänen.
“Nedbrytning av plastavfall er trolig den største kilden til mikroplast i det marine miljøet. Ved å sikre at instrumentet tar for seg problematiske produkter og produksjonsnivåer kan vi også redusere spredningen av mikroplast. Vi trenger stort politisk engasjement for å redusere både produksjon og plastutslipp”, sier Romina Pourmokhtari, Sveriges klima- og miljøminister.
“Det er ytterst bekymringsfullt at mikroplast er funnet i mennesker og kontinuerlig spres og akkumuleres i miljøet vårt. Med forhandlingene om en global plasttraktat har vi en unik mulighet til å handle globalt for å redusere forurensning med mikroplast. Den muligheten må vi bruke!” Magnus Heunicke, Danmarks miljøminister.
– I mars 2022 fikk FNs miljøforsamling mandat til å utvikle et juridisk bindende internasjonalt instrument for å bekjempe plastforurensning.
– Forhandlingene forventes å være ferdige mellom 25. november og 1. desember under Intergovernmental Negotiating Committee on Plastic Pollutions femte sesjon (INC-5), i Busan i Sør-Korea.
– I år er det 20 år siden den første vitenskapelige artikkelen ble publisert som brukte termen mikroplast for å beskrive forekomsten av mikroskopiske fragmenter av plast i miljøet. Siden den gang har kunnskapen vår om kilder, utslippsbaner og konsekvenser av plastforurensning økt eksponentielt. Forskere er bekymret over omfanget av skadene mikroplast kan forårsake både for mennesker og miljø.
– Som ledd i den nordiske innsatsen for å belyse økningen av mikroplast i miljøet har Norsk institutt for luftforskning (NILU) anslått mengden av mikroplast som faller ned over ulike geografiske områder.
– I flere år har de nordiske landene via det nordiske samarbeidet jobbet for å styrke globale forpliktelser til å redusere plastforurensning ved å sikre en solid kunnskapsbase for de internasjonale forhandlingene.
[1] Basert på modeller fra artikkelen av Evangeliou, N., Grythe, H., Klimont, Z. et al. Atmospheric transport is a major pathway of microplastics to remote regions. Nat Commun 11, 3381 (2020).
[2] Miljødirektoratet (2020). «Norske landbaserte kilder til mikroplast».
[3] Umarie, W.I., Bagastyo, A.Y. (2024). Microplastics Identification in Plastic Recycling Facility: Removal Efficiencies of the Treatment Plants and Its Potential Release to the Environment. Journal of Ecological Engineering, 25(9), 303–315.
